Forskriften inneholder en rekke detaljbestemmelser, og mye at dette er ikke spesielt relevant for skolen. Kapittel 2 om informasjonssikkerhet, kapittel 3 om internkontroll og kapittel 8 om fjernsynsovervåking er blant de mest relevante delene for skolen. I tillegg kan det særlig være grunn til å legge merke til:
§ 7-12 om den frivillige ordningen med personvernombud;
§ 7-20 om unntak fra konsesjons- og meldeplikt for visse elev- og studentopplysninger; og
§ 9-2 om fødselsnummer i epost, brevpost mv
Har du ansvar for at lov og forskrift følges, må du selvsagt sette deg inn i hele forskriften!
Kapittel 1 i forskriften inneholder nærmere bestemmelser om hva loven gjelder for, og er stort sett lite relevant for skolen. Merk likevel at § 1-3 innebærer at personopplysningslovens regler som gir den enkelte person rettigheter mv ikke gjelder dersom saken kommer inn under straffeprosessloven eller andre lover som spesielt regulerer domstolenes og politiets virksomhet.
Når Riksrevisjonen behandler personopplysninger som ledd i sin kontrollvirksomhet, er disse behandlingene unntatt fra personopplysningsloven §§ 18, 27, 31 og 33.
For Riksrevisjonens øvrige behandling gjelder personopplysningsloven i sin helhet.
Behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensynet til rikets sikkerhet eller de alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, er unntatt fra personopplysningsloven § 44 første til tredje ledd, samt fra loven §§ 31 og 33.
Uenighet mellom behandlingsansvarlig og Datatilsynet om utstrekningen av unntaket avgjøres av Personvernnemnda.
Personopplysningsloven gjelder ikke for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.).
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 5 juni 2007 nr. 1092 (i kraft 1 jan 2008), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Personopplysningsloven med forskrift gjelder for behandlingsansvarlige som er etablert på Svalbard.
Datatilsynet kan ved enkeltvedtak gi dispensasjon fra de enkelte bestemmelser i personopplysningsloven dersom stedlige forhold gjør det nødvendig.
Personopplysningsloven med forskrift gjelder for behandlingsansvarlige som er etablert på Jan Mayen.
Kapittel 2 i forskriften inneholder detaljerte regler om hvorledes personopplysninger skal sikres i samsvar med § 13 i loven. Bestemmelsene om sikkerhetsledelse (§ 2-3), om organisering (§ 2-7) og om risikovurdering i § 2-4 er alltid viktige. Legg også merke til at det er omfattende krav til dokumentasjon av forhold som har betydning for sikkerhet, se § 2-16. Datatilsynet har laget veileder om informasjonssikkerhet.
Reglene i dette kapittelet gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler der det for å hindre fare for tap av liv og helse, økonomisk tap eller tap av anseelse og personlig integritet er nødvendig å sikre konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet for opplysningene.
Der slik fare er til stede skal de planlagte og systematiske tiltakene som treffes i medhold av forskriften, stå i forhold til sannsynligheten for og konsekvens av sikkerhetsbrudd.
Datatilsynet kan gi pålegg om sikring av personopplysninger og herunder fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av personopplysninger.
Den som har den daglige ledelsen av virksomheten som den behandlingsansvarlige driver, har ansvar for at bestemmelsene i dette kapittelet følges.
Formålet med behandling av personopplysninger og overordnede føringer for bruk av informasjonsteknologi, skal beskrives i sikkerhetsmål.
Valg og prioriteringer i sikkerhetsarbeidet skal beskrives i en sikkerhetsstrategi.
Bruk av informasjonssystemet skal jevnlig gjennomgås for å klarlegge om den er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.
Resultatet fra gjennomgangen skal dokumenteres og benyttes som grunnlag for eventuell endring av sikkerhetsmål og strategi.
Det skal føres oversikt over hva slags personopplysninger som behandles. Virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av personopplysninger.
Den behandlingsansvarlige skal gjennomføre risikovurdering for å klarlegge sannsynligheten for og konsekvenser av sikkerhetsbrudd. Ny risikovurdering skal gjennomføres ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten.
Resultatet av risikovurderingen skal sammenlignes med de fastlagte kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandling av personopplysninger, jf. første ledd og § 2-2.
Resultatet av risikovurderingen skal dokumenteres.
Sikkerhetsrevisjon av bruk av informasjonssystemet skal gjennomføres jevnlig.
Sikkerhetsrevisjon skal omfatte vurdering av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av kommunikasjonspartner og leverandører.
Dersom sikkerhetsrevisjonen avdekker bruk av informasjonssystemet som ikke er forutsatt, skal dette behandles som avvik, jf. § 2-6.
Resultatet fra sikkerhetsrevisjon skal dokumenteres.
Bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, og sikkerhetsbrudd, skal behandles som avvik.
Avviksbehandlingen skal ha som formål å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse.
Dersom avviket har medført uautorisert utlevering av personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal Datatilsynet varsles.
Resultatet fra avviksbehandling skal dokumenteres.
Det skal etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk av informasjonssystemet.
Ansvars- og myndighetsforhold skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarliges daglige leder.
Informasjonssystemet skal konfigureres slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.
Konfigurasjonen skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarliges daglige leder.
Bruk av informasjonssystemet som har betydning for informasjonssikkerheten, skal utføres i henhold til fastlagte rutiner.
Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal bare bruke informasjonssystemet for å utføre pålagte oppgaver, og selv være autorisert for slik bruk.
Medarbeiderne skal ha nødvendig kunnskap for å bruke informasjonssystemet i samsvar med de rutiner som er fastlagt.
Autorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.
Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal pålegges taushetsplikt for personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig. Taushetsplikten skal også omfatte annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr som brukes for å behandle personopplysninger etter forskriften her.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert adgang til annet utstyr av betydning for informasjonssikkerheten.
Utstyr skal installeres slik at ikke påvirkning fra driftsmiljøet får betydning for behandlingen av personopplysninger.
Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert innsyn i annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.
For lagringsmedium som inneholder personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal behovet for sikring av konfidensialitet fremgå ved hjelp av merking eller på annen måte.
Dersom lagringsmediet ikke lenger benyttes for behandling av slike opplysninger, skal opplysningene slettes fra lagringsmediet.
Det skal treffes tiltak for å sikre tilgang til personopplysninger hvor tilgjengelighet er nødvendig.
Sikkerhetstiltakene skal også sikre tilgang til annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Alternativ behandling skal forberedes for de tilfeller informasjonssystemet er utilgjengelig for normal bruk.
Personopplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal bruk, skal kopieres.
Det skal treffes tiltak mot uautorisert endring av personopplysninger der integritet er nødvendig.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert endring av annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Det skal treffes tiltak mot ødeleggende programvare.
Sikkerhetstiltak skal hindre uautorisert bruk av informasjonssystemet og gjøre det mulig å oppdage forsøk på slik bruk.
Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.
Sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre.
Sikkerhetstiltak skal dokumenteres.
Den behandlingsansvarlige skal bare overføre personopplysninger elektronisk til den som tilfredsstiller kravene i forskriften her.
Den behandlingsansvarlige kan overføre personopplysninger til enhver dersom overføringen skjer i samsvar med reglene i personopplysningsloven §§ 29 og 30, eller når det er fastsatt i lov at det er adgang til å kreve opplysninger fra et offentlig register.
Leverandører som gjennomfører sikkerhetstiltak, eller gjør annen bruk av informasjonssystemet på den behandlingsansvarliges vegne, skal tilfredsstille kravene i dette kapittelet.
Den behandlingsansvarlige skal etablere klare ansvars- og myndighetsforhold overfor kommunikasjonspartnere og leverandører. Ansvars- og myndighetsforhold skal beskrives i særskilt avtale.
Den behandlingsansvarlige skal ha kunnskap om sikkerhetsstrategien hos kommunikasjonspartnere og leverandører, og jevnlig forsikre seg om at strategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet.
Rutiner for bruk av informasjonssystemet og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal dokumenteres.
Dokumentasjon skal lagres i minst 5 år fra det tidspunkt dokumentet ble erstattet med ny gjeldende utgave.
Registrering av autorisert bruk av informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, skal lagres minst 3 måneder. Det samme gjelder registreringer av alle andre hendelser med betydning for informasjonssikkerheten.
Kapittel 3 i forskriften inneholder detaljregler om hva den behandlingsansvarlige (skolen, skolemyndigheter) må gjøre for å sikre at deres behandling av personopplysninger er lovlig, jf § 14 i loven.
Den behandlingsansvarlige skal etablere internkontroll i samsvar med personopplysningsloven § 14. De systematiske tiltakene skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det omfang det er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller i medhold av personopplysningsloven, med særlig vekt på bestemmelser gitt i medhold av personopplysningsloven § 13.
Internkontroll innebærer at den behandlingsansvarlige blant annet skal sørge for å ha kjennskap til gjeldende regler om behandling av personopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av de ovenstående rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for de den måtte angå.
Den behandlingsansvarlige skal også ha rutiner for oppfyllelse av sine plikter og de registrertes rettigheter etter det til enhver tid gjeldende personvernregelverk, herunder ha rutiner for
a) innhenting og kontroll av de registrertes samtykke, jf. personopplysningloven §§ 8, 9 og 11,
b) vurdering av formål med behandling av personopplysninger i samsvar med personopplysningsloven § 11 bokstav a,
c) vurdering av personopplysningenes kvalitet i forhold til det definerte formålet med behandling av opplysningene, jf. personopplysningsloven §§ 11 bokstav d og e, 27 og 28, samt oppfølging av eventuelle avvik,
d) oppfyllelse av begjæringer om innsyn og informasjon, jf. personopplysningsloven §§ 16 til 24,
e) oppfyllelse av krav fra den registrerte om reservasjon mot visse former for behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsloven §§ 25 og 26,
f) oppfyllelse av personopplysningslovens regler om melde- og konsesjonsplikt, jf. personopplysningsloven §§ 31 til 33.
Databehandlere som behandler personopplysninger på oppdrag fra behandlingsansvarlige, skal behandle opplysningene i samsvar med rutiner behandingsansvarlige har oppstilt.
Datatilsynet kan dispensere fra hele eller deler av dette kapittelet når særlige forhold foreligger.
Kapittel 4 i forskriften inneholder særlige regler om kredittopplysningsvirksomhet, og er neppe særlig relevant for skolen.
Bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder for behandlingen av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke følger av forskriften.
Personopplysningsloven gjelder også for behandling av kredittopplysninger om andre enn enkeltpersoner.
Med kredittopplysningsvirksomhet menes i kapittelet her virksomhet som består i å gi meddelelser som belyser kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet (kredittopplysning). Kapittelet gjelder ikke bruk av opplysninger innen et foretak, og heller ikke i forhold til foretak innen samme konsern med mindre opplysningene blir gitt av et foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet. Det gjelder heller ikke avgivelse av opplysninger til annet kredittopplysningsforetak som loven gjelder for, dersom opplysningene skal brukes i dette foretakets kredittopplysningsvirksomhet.
Følgende virksomheter regnes ikke som kredittopplysningsvirksomhet:
a) meldinger fra offentlige registre om rettigheter og heftelser i fast eiendom eller løsøre,
b) meldinger fra banker (jf. lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven), lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker) og fra finansieringsselskaper (jf. lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner) i forbindelse med uttak fra konto og utføring av betalingstjenester. Det samme gjelder når slike meldinger formidles for bank eller finansieringsselskap av et utenforstående foretak,
c) meldinger til den opplysningene gjelder,
d) utgivelse av offentlig utlagt ligning i henhold til lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-8,
e) Brønnøysundregistrenes behandling av lovpålagte registre,
f) meldinger fra Løsøreregisteret om registrerte utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg».
Endret ved forskrift 24 april 2008 nr. 396.
Kredittopplysning kan bare gis til den som har saklig behov for den.
Kredittopplysning skal gis skriftlig enten elektronisk eller papirbasert. Kredittopplysningen kan likevel gis muntlig dersom den ikke inneholder noe som kan bli anført mot den opplysningen gjelder, eller kredittopplysningen av praktiske grunner må gis uten opphold. Blir en kredittopplysning gitt muntlig, skal opplysningen og bestillerens navn og adresse noteres og oppbevares minst 6 måneder. Inneholder opplysningen noe som kan bli anført mot den opplysningen gjelder, skal den bekreftes skriftlig.
Kredittopplysningen kan gis ved utsending av publikasjoner eller lister, dersom publikasjonen eller listen bare inneholder opplysninger om næringsdrivende, og opplysningene er gitt i summarisk form. Slike publikasjoner kan bare gis til den som er medlem eller abonnent hos den som behandler kredittopplysningen.
Avtaler som går ut på at bestilleren skal få vite det kredittopplysningsforetaket blir kjent med i framtiden, kan bare omfatte opplysninger om næringsdrivende.
Dersom kredittopplysning om enkeltpersoner blir gitt eller bekreftet skriftlig, skal kredittopplysningsforetaket samtidig vederlagsfritt sende gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet til den det er bestilt opplysninger om. Den registrerte skal oppfordres til å be om at eventuelle feil rettes.
Juridiske personers rett til innsyn følger av personopplysningsloven § 18.
Den registrerte kan også kreve å få opplyst hvilke kredittopplysninger som er gitt om vedkommende de siste seks måneder, hvem disse er gitt til og hvor de er innhentet fra.
Et foretak kan ikke behandle personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet før Datatilsynet har gitt konsesjon. Det samme gjelder for kredittopplysninger for andre enn enkeltpersoner.
Ved avgjørelsen av om konsesjon skal gis, gjelder personopplysningsloven §§ 34 og 35. For foretak som utenlandske interesser har bestemmende innflytelse over, kan det settes vilkår om etableringsformen og sammensetningen av selskapets ledelse.
Konsesjoner som er gitt for personregister til bruk i kredittopplysningsvirksomhet i medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 9, gjelder som konsesjon etter § 4-5 i forskriften her, så langt konsesjonen ikke er i strid med personopplysningsloven.
Dersom særlige grunner taler for det, kan Datatilsynet ved enkeltvedtak frita den behandlingsansvarlige fra plikter som følger av bestemmelser i kapittelet her.
Kapittel 5 i forskriften gjelder retten til å reservere seg mot direkte markedsføring, jf lovens § 26. Merk at reservasjonsadgangen også gjelder i forhold til markedsføring til inntekt for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og foreninger, men at en alltid skal kunne velge å si ja til slike organisasjoner uten samtidig å si ja til rent kommersielle aktører.
Det skal føres et sentralt reservasjonsregister for direkte markedsføring (Reservasjonsregisteret). Registeret føres av Registerenheten i Brønnøysund.
Enkeltpersoner kan ved å registrere seg i Reservasjonsregisteret kreve sitt navn sperret mot bruk til direkte markedsføring uavhengig av medium. Den som registrerer seg, kan angi at sperringen likevel ikke skal gjelde for direkte markedsføring til inntekt for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og foreninger.
Enkeltpersoner kan registrere seg i Reservasjonsregisteret ved å bruke Registerenhetens tilbud om elektronisk selvregistrering eller ved å sende inn et utfylt registreringsskjema eller på andre måter som Registerenheten har fastsatt.
Den som har registrert seg, kan når som helst slette eller endre registreringen ved å henvende seg til Registerenheten som nevnt i første ledd.
Registerenheten fastsetter hvilke opplysninger den enkelte må gi ved registrering eller sletting eller endring av registreringer.
Opplysninger fra Reservasjonsregisteret utleveres til behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, og til de som skal oppdatere adresseregistre for direkte markedsførere, på den måten, på de vilkår og til de priser som Registerenheten fastsetter. Prisene skal ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved registeret inklusiv en forholdsmessig andel av felleskostnadene ved Registerenheten.
Bare opplysninger som er nødvendige for oppdatering av adresseregistre for direkte markedsføring, utleveres. Fødselsnummer utleveres bare dersom det aktuelle adresseregisteret inneholder fødselsnummer. Utleverte opplysninger kan bare brukes til å oppdatere adresseregistre for direkte markedsføring. Mottakeren kan bare bruke opplysningene til å oppdatere sitt eget adresseregister med mindre vedkommende har oppgitt at opplysningene skal brukes til å oppdatere adresseregistre for andre som markedsfører direkte og, dersom dette skal skje med elektroniske hjelpemidler, vedkommende dessuten dokumenterer overfor Registerenheten at vedkommende har gitt melding til Datatilsynet om denne virksomheten.
Registerenheten kan som eget oppdrag til avtalt pris gjennomføre oppdatering av adresseregistre.
Kapittel 6 i forskriften gjelder overføring av opplysninger til utlandet. Merk at all overføring av personopplysninger til andre EØS-land (innen EU og EFTA) skal behandles som overføring av opplysninger i Norge. Reglene for "utlandet" gjelder derfor kun tredjeland utenfor EØS-området; for eksempel USA, India, Japan osv.
Kommisjonens beslutninger etter direktiv 95/46/EF artikkel 25 og 26, jf. 31 gjelder også for Norge i samsvar med EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 (av 25. juni 1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI), med mindre reservasjonsadgangen er benyttet.
Datatilsynet skal sørge for at beslutningene etterleves.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Dersom Datatilsynet kommer til at et tredjeland ikke har et tilfredsstillende beskyttelsesnivå ved behandling av personopplysninger, skal Datatilsynet gi melding til EU-kommisjonen og de øvrige medlemsstater om sin beslutning.
Dersom Datatilsynet, etter en konkret vurdering i henhold til direktiv 95/46/EF artikkel 26 nr. 2, allikevel tillater overføring av personopplysninger til et tredjeland som ikke sikrer et tilfredsstillende beskyttelsesnivå i henhold til direktiv 95/46/EF artikkel 25 nr. 2, skal Datatilsynet gi melding til EU-kommisjonen og øvrige medlemsstater om sin beslutning.
Dersom Kommisjonen eller andre medlemsstater har innsigelser mot Datatilsynets beslutninger i henhold til andre ledd, og Kommisjonen treffer tiltak, skal Datatilsynet sørge for at beslutningen etterleves.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
(Opphevet ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798, i kraft 1 jan 2004, jf. forskrift 24 april 2008 nr. 396.)
Kapittel 7 i forskriften inneholder bestemmelser som gjør unntak fra lovens regler om meldeplikt (§ 31) og konsesjonsplikt (§ 33). Kapittelet er delt inn i fire deler avhengig av hva det er gjort unntak for. For skolen bør en være spesielt oppmerksom på § 7-20 om unntak fra konsesjons- og meldeplikt for visse elev- og studentopplysninger. Forskriften kan innebære at det i noen tilfelle verken er konsesjons- eller meldeplikt.
Tekst...
Tilbydere av teletjenesters behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av tjenester i forbindelse med abonnentens bruk av telenett er konsesjonspliktig etter personopplysningsloven.
Med tilbydere av teletjenester menes her virksomhet som i næringsøyemed formidler telekommunikasjon helt eller delvis ved hjelp av overføring i telenett, som ikke er kringkasting.
Tilbydere av forsikringstjenesters (jf. lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet) behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av forsikringsavtaler er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven.
Bankers og finansinstitusjoners (jf. lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven), lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner) behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av banktjenester er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven.
Dersom særlige grunner tilsier det, kan Datatilsynet beslutte at en behandling av personopplysninger som faller inn under § 7-14 til § 7-17 og § 7-23 til § 7-27 i forskriften her, likevel skal reguleres av personopplysningsloven § 31 eller § 33.
Endret ved forskrift 24 april 2008 nr. 396.
Melding til Datatilsynet skal gis på skjema utferdiget av Datatilsynet og etter regler for innsendelse som Datatilsynet har utarbeidet.
Tekst...
Behandlinger som omfattes av dette kapittelet er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31, første ledd. Dersom det behandles sensitive opplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8, kan behandlingen være konsesjonspliktig etter personopplysningsloven § 33 første ledd.
Unntaket fra meldeplikten forutsetter at personopplysninger behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V samt VII til IX skal følges selv om behandlingen er unntatt fra meldeplikt.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Behandling av personopplysninger om kunder, abonnenter og leverandører er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd. Det samme gjelder opplysninger om tredjeperson som er nødvendig for gjennomføring av kontraktsforpliktelser.
Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles som ledd i administrasjon og gjennomføring av kontraktsforpliktelser.
Behandling av personopplysninger som ledd i administrasjon og gjennomføring av forpliktelser ved eie eller leie av fast eiendom er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningslovens § 31 første ledd. Dette omfatter alle leie- og eieforhold slik som opplysninger om leietakere i husleieforhold, sameiere i boligsameie og andelshavere i borettslag og boligaksjeselskap.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Behandling av personopplysninger som pålagt i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 4-5 og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 4-4 er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.
Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom formålet med behandlingen er å ivareta de forpliktelser aksjelovgivningen pålegger det enkelte selskap.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Behandling av personopplysninger i forbindelse med føring av meklingsprotokoll pålagt etter lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) og lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.
Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom formålet med behandlingen er å kontrollere at mekling har funnet sted, å evaluere og å planlegge meklingsordningen, eller å gi grunnlag for statistiske analyser.
Behandling av personopplysninger som følge av registrering av aktiviteter (hendelser) i et edb-system, samt behandling av personopplysninger om disposisjoner til ressurser i systemet, er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd.
Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom behandlingen har som formål
a) å administrere systemet, eller
b) å avdekke/oppklare brudd på sikkerheten i edb-systemet.
Personopplysninger som fremkommer som følge av behandlinger etter annet ledd, kan ikke senere behandles for å overvåke eller kontrollere den enkelte.
Datatilsynet kan samtykke i at det gjøres unntak fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd, dersom den behandlingsansvarlige utpeker et uavhengig personvernombud som har i oppgave å sikre at den behandlingsansvarlige følger personopplysningsloven med forskrift. Personvernombudet skal også føre en oversikt over opplysningene som nevnt i personopplysningsloven § 32.
Tekst...
Behandlinger som omfattes av dette kapittelet, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.
Unntak fra konsesjonsplikt og meldeplikt forutsetter at personopplysningene behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V, samt VII til IX, skal følges selv om behandlingen er unntatt fra konsesjonsplikt og meldeplikt.
Behandling av sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8, om kunder er unntatt fra konsesjonsplikten etter loven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.
Unntaket fra konsesjonsplikt og meldeplikt gjelder bare dersom den registrerte har samtykket i registrering og behandling av de sensitive opplysningene, og opplysningene er nødvendige for gjennomføring av en kontraktsforpliktelse.
Personopplysningene kan bare behandles som et nødvendig ledd i administrasjon og gjennomføring av kontraktsforpliktelser.
Foreningers behandling av medlemsopplysninger er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.
For behandling av sensitive personopplysninger gjelder unntaket fra konsesjonsplikt og meldeplikt bare dersom den registrerte har samtykket i registrering og behandling av de sensitive opplysningene, og opplysningene har nær og naturlig sammenheng med medlemskapet i foreningen.
Personopplysningene kan bare behandles som et nødvendig ledd i administrasjon av foreningens virksomhet.
Arbeidsgivers behandling av ikke-sensitive personopplysninger om nåværende eller tidligere ansatte, personale, representanter, innleid arbeidskraft samt søkere til en stilling er unntatt meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.
Dersom det behandles sensitive personopplysninger, er behandlingen unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd, men underlagt meldeplikten etter § 31 første ledd. Unntak fra konsesjonsplikt gjelder under forutsetning av at:
a) den registrerte har samtykket i behandlingen eller behandlingen er fastsatt i lov,
b) opplysningene er knyttet til arbeidsforholdet, og
c) personopplysningene behandles som ledd i personaladministrasjonen.
Meldeplikt etter andre ledd gjelder likevel ikke behandling av
a) opplysninger om medlemskap i fagforeninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav e,
b) nødvendige fraværsopplysninger og opplysninger som er registreringspliktige i henhold til lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 5-1,
c) opplysninger som er nødvendige for å tilrettelegge arbeidssituasjonen på grunn av helseforhold.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 16 feb 2006 nr. 200, 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Behandling av personopplysninger om organets valgte eller oppnevnte representanter i organ opprettet i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) eller lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.
Det samme gjelder for behandling av personopplysninger om Stortingets representanter eller medlemmer av Stortingets komiteer.
Domstolenes behandling av personopplysninger i forbindelse med domstolenes virksomhet (herunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor) er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.
Datatilsynets behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven § 42, er unntatt fra konsesjonsplikt etter § 33 første ledd og fra meldeplikt etter § 31 første ledd.
Fortegnelser som nevnt i personopplysningsloven § 42 tredje ledd nr. 1 skal også inneholde opplysninger om Datatilsynets personopplysningsbehandling.
Første og andre ledd gjelder tilsvarende for Personvernnemnda.
Behandling av personopplysninger om elever og studenter som skjer i medhold av lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) eller lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsloven) eller etter samtykke fra den enkelte elev eller foresatt, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.
Tilføyd ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), jf. forskrift 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
ehandling av personopplysninger om barn i barnehage eller skolefritidsordninger i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) og lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) eller etter samtykke fra foresatt, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.
Tilføyd ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), jf. forskrift 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Tekst.....
Behandlinger som omfattes av dette kapittelet er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd. Behandlingene skal likevel meldes etter personopplysningsloven § 31 første ledd.
Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V samt VII til IX, skal følges selv om det ikke kreves konsesjon.
Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-20), jf. forskrift 24 april 2008 nr. 396.
Behandling av personopplysninger i forbindelse med virksomhet som er regulert av lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) kapittel 11 om rettshjelpvirksomhet og advokater, lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven), lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd.
Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare behandling innenfor rammene av lovgivningen som er nevnt i første ledd.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-21), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Rapporteringspliktiges behandling av personopplysninger til bruk i forbindelse med pålagt undersøkelses- og rapporteringsplikt etter lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. jf. forskrift 10. desember 2003 nr. 1487 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv., er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd. Unntaket omfatter bare opplysninger som fremkommer ved institusjonens undersøkelser etter hvitvaskingsloven.
Unntaket fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom
a) det utelukkende behandles opplysninger som fremkommer ved institusjonens undersøkelser etter hvitvaskingsloven, og
b) personopplysningene behandles for det formål som følger av hvitvaskingsloven og tilhørende forskrifter.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-22), 23 aug 2005 nr. 923, 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Behandling av pasient-/klientopplysninger hos helse- og sosialpersonell som ikke er underlagt offentlig godkjenning, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd.
Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i forbindelse med:
a) behandling og oppfølging av den enkelte pasient, eller
b) utarbeidelse av statistikk.
Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-23), jf. forskrift 24 april 2008 nr. 396.
Behandling av pasient-/klientopplysninger hos offentlig autorisert helsepersonell og helsepersonell som er gitt lisens, jf. lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. §§ 48 og 49, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd.
Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i forbindelse med:
a) behandling og oppfølging av den enkelte pasient,
b) arbeid som oppnevnt sakkyndig, eller
c) utarbeidelse av statistikk.
Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-24), jf. forskrift 24 april 2008 nr. 396.
Behandling av personopplysninger i forbindelse med et forskningsprosjekt er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningslovens § 33 første ledd dersom prosjektet er tilrådd av personvernombud. Omfatter prosjektet medisinsk og helsefaglig forskning, skal det i tillegg være tilrådd av en regional forskningsetisk komité.
Forskningsprosjekter av stort omfang og lang varighet, samt forskning på store datasett som ikke er pseudonymisert eller avidentifisert på annen sikker måte, er ikke unntatt. Unntaket omfatter bare frafallsanalyser (analyser av fordelinger over utdanning, inntekt og ytelser m.m. blant fremmøtte og ikke-fremmøtte for å beregne betydningen av frafallet) i den grad de er basert på samtykke.
Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-25), 6 mai 2005 nr. 408 (i kraft 1 juli 2005), 24 april 2008 nr. 396 (ratihabering).
Kapittel 8 i forskriften inneholder bestemmelser om fjernsynsovervåkning som kommer i tillegg til det som er fastsatt i lovens kapittel VI. Blant annet gis det en særlig bestemmelse om rett til innsyn i opptak fra fjernsynsovervåking, se § 8-5.
Kapittelet her gjelder for fjernsynsovervåking, jf. personopplysningsloven § 36.
Billedopptakene skal sikres i henhold til personopplysningsloven § 13 om informasjonssikkerhet og bestemmelsene i kapittel 2 i forskriften her.
Personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c er ikke til hinder for at politiet bruker billedopptak det er i besittelse av, i forbindelse med forebygging av straffbare handlinger, i forbindelse med oppklaring av ulykker eller i saker om ettersøking av forsvunne personer.
Billedopptak skal slettes når det ikke lenger er saklig grunn for oppbevaring, jf. personopplysningsloven § 28.
Billedopptak skal senest slettes 7 dager etter at opptakene er gjort. Sletteplikten etter forrige punktum gjelder likevel ikke dersom det er sannsynlig at billedopptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker. I slike tilfeller kan billedopptakene oppbevares inntil 30 dager.
Billedopptak gjort i post- og banklokaler skal slettes senest tre måneder etter at opptakene er gjort.
Sletteplikten etter andre og tredje ledd gjelder ikke
a) for billedopptak som politiet er i besittelse av,
b) for billedopptak som kan være av betydning for rikets eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, eller
c) hvor den som er avbildet samtykker i at billedopptakene oppbevares lenger.
Dersom sletteplikten etter første ledd oppstår for billedopptak som er utlevert til politiet fra andre, kan politiet tilbakelevere opptaket til vedkommende, som snarest skal slette det dersom fristen etter andre og tredje ledd er gått ut.
Dersom det foreligger et særlig behov for oppbevaring i lengre tid enn fastsatt i andre og tredje ledd, kan Datatilsynet gjøre unntak fra disse bestemmelsene.
For billedopptak som omfattes av personopplysningsloven § 37 annet ledd, gjelder reglene om innsynsrett etter personopplysningsloven § 18. I andre tilfelle kan den som det er gjort billedopptak av, kreve innsyn i de deler av billedopptakene hvor vedkommende er avbildet, dersom billedopptakene oppbevares utover 7 dager.
Innsynsrett etter første ledd annet punktum gjelder ikke i billedopptak som politiet er i besittelse av, eller billedopptak som kan være av betydning for rikets eller dets alliertes sikkerhet, andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser og forholdet til fremmede makter.
Kapitlet tilføyd ved forskrift 29 jan 2009 nr. 84 (i kraft 1 mars 2009).
Dette kapittelet gjelder arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv.
Med arbeidstakers e-postkasse menes e-postkasse arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeidet ved virksomheten. Reglene gjelder tilsvarende for arbeidsgivers adgang til gjennomsøking av og innsyn i arbeidstakers personlige område i virksomhetens datanettverk og i andre elektroniske kommunikasjonsmedier eller elektronisk utstyr som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeidet ved virksomheten. Bestemmelsene gjelder også for arbeidsgivers innsyn i opplysninger som arbeidstaker har slettet fra de nevnte områdene, men som finnes lagret på sikkerhetskopier eller lignende som arbeidsgiver har tilgang til.
Reglene gjelder både overfor nåværende og tidligere arbeidstakere, samt andre som utfører, eller har utført, arbeid for arbeidsgiver.
Reglene gjelder tilsvarende der behandlingen skjer ved hjelp av databehandler.
Reglene gjelder så langt de passer for universiteters og høyskolers innsyn i studenters e-postkasse, og for organisasjoners og foreningers innsyn i frivilliges og tillitsvalgtes e-postkasse.
Tilføyd ved forskrift 29 jan 2009 nr. 84 (i kraft 1 mars 2009).
Arbeidsgiver har bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse
a) når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten,
b) ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed.
Arbeidsgiver har ikke rett til å overvåke arbeidstakers bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett, ut over det som følger av denne forskriften § 7-11.
Tilføyd ved forskrift 29 jan 2009 nr. 84 (i kraft 1 mars 2009).
Arbeidstaker skal så langt som mulig varsles og få anledning til å uttale seg før arbeidsgiver gjennomfører innsyn etter dette kapittelet. I varselet skal arbeidsgiver begrunne hvorfor vilkårene i § 9-2 anses å være oppfylt og orientere om arbeidstakers rettigheter etter denne bestemmelsen. Arbeidstaker skal så langt som mulig gis anledning til å være tilstede under gjennomføringen av innsynet, og har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller annen representant.
Er innsyn foretatt uten forutgående varsel, skal arbeidstaker gis skriftlig underretning om dette så snart innsynet er gjennomført. Underretningen skal, i tillegg til opplysningene nevnt i første ledd annet punktum, inneholde opplysninger om hvilken metode for innsyn som ble benyttet, hvilke e-poster eller andre dokumenter som ble åpnet samt resultatet av innsynet jf. § 2-16.
Unntakene fra rett til informasjon i personopplysningslovens § 23 gjelder tilsvarende. Unntaket gjelder også etterfølgende varsel etter annet ledd.
Innsyn må gjennomføres på en slik måte at dataene så langt som mulig ikke endres og at frembrakte opplysninger kan etterprøves.
Dersom innsyn i e-postkassen viser at det ikke foreligger dokumentasjon som arbeidsgiver har rett til innsyn i etter § 9-2 bokstav a og b, skal e-postkassen og dokumenter i denne straks lukkes. Eventuelle kopier skal slettes.
Tilføyd ved forskrift 29 jan 2009 nr. 84 (i kraft 1 mars 2009).
Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakers e-postkasse mv. avsluttes og innhold som ikke er nødvendig for den daglige driften av virksomheten slettes innen rimelig tid. Personopplysningsloven § 28 gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved forskrift 29 jan 2009 nr. 84 (i kraft 1 mars 2009).
Det er ikke adgang til å fastsette instruks eller inngå avtale om arbeidsgivers innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. som fraviker bestemmelsene i dette kapitlet til ugunst for arbeidstaker.
Tilføyd ved forskrift 29 jan 2009 nr. 84 (i kraft 1 mars 2009).
Kapittel 10 i forskriften inneholder enkelte spredte bestemmelser som ikke hører systematisk hjemme i andre kapitler i forskriften. Særlig har § 10-2 om personnummer i epost, brevpost mv relevans for undervisningsinstitusjoner.
Personvernnemnda behandler klager over Datatilsynets avgjørelser som nevnt i personopplysningsloven § 42 fjerde ledd og klager over Datatilsynets enkeltvedtak etter forskriften her.
Kongen oppnevner personlige varamedlemmer for de fem medlemmene i nemnda som oppnevnes av Kongen etter personopplysningsloven § 43 annet ledd. Varamedlemmene oppnevnes for samme periode som medlemmene.
Personvernnemnda skal ha et sekretariat som skal tilrettelegge forholdene for Personvernnemndas arbeid og ellers forberede saker for behandling i nemnda.
Personvernnemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Det skal fremgå av vedtakene om de er truffet ved enstemmighet. Ved dissens skal også en begrunnelse for mindretallets standpunkt fremgå. I den grad vedtakene ikke er unntatt fra offentlighet, skal de samles i en protokoll som er offentlig.
Postsendinger som inneholder fødselsnummer skal være utformet slik at nummeret ikke er tilgjengelig for andre enn adressaten. Tilsvarende gjelder sendinger som formidles ved hjelp av telekommunikasjon.
Kapittel 11 i forskriften gir overgangsregler som på grunn av tiden som har gått fra vedtakelse, har liten aktualitet.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.
Fra samme tidspunkt oppheves
a) Forskrift av 21. desember 1979 nr. 7 om personregistre m.m. og om delegasjon av myndighet
b) Forskrift av 21. desember 1979 nr. 22 i medhold av lov om personregistre m.m.
c) Delegering av 30. september 1988 nr. 758 av myndighet etter personregisterloven
d) Forskrift av 12. desember 1988 nr. 1010 om årsavgift for foretak som er konsesjonspliktige etter personregisterloven
e) Forskrift av 1. juli 1994 nr. 536 om bruk av billedopptak gjort ved fjernsynsovervåkning
f) Forskrift av 23. mars 1995 nr. 267 om unntak fra konsesjonsplikt for finansinstitusjoners mv personregistre i saker om hvitvasking av penger
g) Delegering av 22. mai 1995 nr. 486 av kompetanse til Datatilsynet.
Overgangsreglene i §§ 10-3 og 10-4 gjelder for behandlinger som er påbegynt før 1. januar 2001. For behandlinger som blir påbegynt etter denne datoen, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften.
Forskriften kapittel 5 gjelder fra 1. april 2001 også for dem som behandler personopplysninger i medhold av personopplysningsloven § 51 nr. 1 siste punktum.
Dersom særlige grunner gjør det nødvendig, kan Datatilsynet forlenge overgangsperioden for personopplysningsloven §§ 13 og 14 med forskrifter med inntil 3 år.
For behandlinger som foretas i medhold av konsesjon etter personregisterloven § 9, og som er melde- eller konsesjonspliktig etter personopplysningsloven, er fristen for å sende melding eller søke konsesjon 1. januar 2003. Inntil melding er sendt eller Datatilsynet har gitt konsesjon, kan personopplysningene behandles i henhold til personregisterloven.
For behandlinger som foretas i medhold av konsesjon etter personregisterloven § 9, og som er fritatt for melde- og konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften fra 1. januar 2001. Den behandlingsansvarlige kan likevel vente til 1. juli 2001 med å etterleve reglene i personopplysningsloven §§ 13, 14, 19 og 20, og i stedet følge sikkerhetsreglene som er gitt i medhold av personregisterloven.
For behandlinger som ikke er undergitt konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, og som er undergitt melde- eller konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, er fristen for å sende melding eller søke konsesjon 1. januar 2002. Inntil melding er sendt eller Datatilsynet har gitt konsesjon, kan personopplysningene behandles i henhold til personregisterloven.
For behandlinger som ikke er undergitt konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, og som er fritatt for melde- og konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften fra 1. januar 2001. Den behandlingsansvarlige kan likevel vente til 1. juli 2001 med å etterleve reglene i personopplysningsloven §§ 13, 14, 19 og 20, og i stedet følge sikkerhetsreglene som er gitt i medhold av personregisterloven.
Behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, plikter ikke å oppdatere sine adresseregistre mot Reservasjonsregisteret før 1. april 2001.