8. Forklaring til § 2 nr 8

Generelt
At en opplysning er sensitiv har primært betydning for krav til rettslig grunnlag (samtykke, lovhjemmel mv, se § 9) og om det foreligger krav til konsesjon (forhåndstillatelse) fra Datatilsynet, se § 33.
Opplysninger regnes bare som sensitive etter loven dersom de faller inn under en av de kategoriene som er regnet opp i nr 8. Det er altså ikke avgjørende hva folk konkret anser som sensitivt.
Noen ganger kan det være vanskelig å ta stilling til hva som er opplysninger om sensitive forhold. Det er da viktig å forstå at loven er basert på at den behandlingsansvarlige skal kunne vite noe om dette på forhånd og på generelt plan. Derfor er det primært tilfelle der opplysningstyper er sensitive som er omfattet. Hovedtilfellet er dersom informasjonssystemet inneholder opplysning om "Sykdomsdiagnose". Dette er utvilsomt og direkte en opplysning om helseforhold og derfor sensitivt. Men selv om opplysningstypen ikke direkte sier noen om helseforhold, kan den likevel anses som sensitiv. Opplysningstype "Fraværsgrunn" vil for eksempel ofte inneholde opplysninger om sykdom og skade, dvs helseforhold som er definert som sensitivt i loven.
Dersom sensitive personopplysninger kun forekommer på spredte og tilfeldige måter, vil det aldri være tale om sensitive personopplysninger i lovens forstand. Det vil jo være umulig for en behandlingsansvarlig å forutsi hva som måtte bli skrevet, avbildet mv når et informasjonssystem blir tatt i bruk. Opplysninger om etnisk bakgrunn kan for eksempel dukke opp i mange sammenhenger, men muligheten for at dette kan skje fører ikke til at opplysningene blir behandlet som sensitive og dermed underlagt konsesjonsplikt mv. Men er siktemålet å samle inn opplysninger om helseforhold, etnisitet, seksuelle forhold mv. gjelder det opplysninger som skal behandles som sensitive personopplysninger etter loven.

Rasemessig eller etnisk bakgrunn
Rasemessig eller etnisk bakgrunn (bokstav a), gjelder opplysninger om slektskap, befolkningsgruppers utseende mv. Det er (vel) få som i dag bruker "rase" som kriterium. Etnisitet er mer brukt, og vil noen ganger være sammenfallende med nasjonalitet. "Afrikaner", nord-Afrikaner, etiopier og oromo (største folkegruppe i Etiopia) faller formodentlig alle inn under "rasemessig eller etnisk bakgrunn". I prinsippet gjelder dette betegnelser på europeiske grupper, for eksempel tater, same, norsk. Nå vil de fleste mene det ikke er særlig sensitivt at det blir opplyst hvem som er "norske" eller på annen måte tilhører en majoritetsbefolkning. Dette minner oss på at opplysninger om etnisk bakgrunn mv i stor grad er definert som sensitive fordi det gjelder minoriteter som ofte har et beskyttelsesbehov.

Eksempler
En skole fører for eksempel fortegnelser over elever som har svake kunnskaper i norsk og som derfor trenger ekstraundervisning. For hver elev er det opplyst hvor de kommer fra. Dette vil trolig/lett bli sett på som opplysninger om "rasemessig eler etnisk bakgrunn", dvs det føres sensitive personopplysninger som i utgangspunktet stiller strenge krav til rettslig grunnlag (§ 9) og krav om konsesjon (§ 33

Politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
Politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning (bokstav a), gjelder opplysninger om ideologiske standpunkter og tilhørighet. Det kan kanskje virke fremmed at folks politiske og religiøse oppfatninger skal være særlig beskyttet, samtidig som misjonering og agitasjon ofte er viktig for religiøse og politiske bevegelser. I et demokrati med fri meningsutveksling mv kan det også være problematisk å skjerme opplysninger av politisk, filosofisk og religiøs art. Opplysninger om religiøs bakgrunn mv er imidlertid i stor grad definert som sensitive fordi det kan være viktige for vern av minoriteter. Kombinasjoner av opplysninger om etnisk bakgrunn og religiøse oppfatninger kan tenkes å forsterke slike beskyttelsesbehov.
Det er opplysninger om folks religiøse mv oppfatninger som er sensitive. Fordi kirkesamfunn og politiske bevegelser ofte er dogmatiske kan det hevdes at opplysning om medlemsskap i en slik organisasjon også sier noe om hvilke oppfatninger medlemmene har. Loven må trolig forstås slik at også opplysning om medlemsskap i en slik organisasjon vil være sensitiv.

Eksempler
For å forberede undervisning spør læreren alle elever i klassen som skal konfirmeres og fører opp i klasselisten om de skal konfirmeres kristent eller borgerlig, pluss hvem som ikke skal konfirmeres og årsaken til dette (annen religiøs tilhørighet mv). Dette blir behandling av sensitive personopplysninger som derfor (bl.a.) krever konsesjon. For å unngå konsesjonskravet måtte elevene ha svart anonymt.

Mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling
Opplysninger om at en person er mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling (bokstav b), gjelder opplysninger som er knyttet til politi, påtalemyndighet, domstoler i en straffesak og fengsel eller andre deler av "strafferettspleien". Opplysninger om annen straff, for eksempel disiplinærstraff mot en elev som har forbrutt seg mot skolens regler, omfattes ikke. Det at noen påstår at personen har gjort noe straffbart gir i seg selv ikke en sensitiv personopplysning; politiet mv må ha tatt rettslige skritt mot personen (etterforskning, påtale, dom mv).

Eksempler
Bilder fra skolens fjernsynsovervåkningssystem som viser at Petter og Lise tagger ned veggen og derfor gjør straffbart skadeverk på skolens bygning, innebærer ikke behandling av opplysninger som er sensitive fordi de gjelder straffbare forhold etter § 2 nr 8 bokstav b. Etter at forholdet er vurdert og det eventuelt er tatt ut tiltale mot Petter og Lise, vil opplysningene om dette være sensitive. Likeledes dersom skolen starter aksjonen "Stopp taggingen!" der de fører betegnelser over elever som hører til taggermiljøet med opplysninger om de er tatt av politiet, hva som i så fall ble resultatet av etterforskningen, om de bør følges spesielt opp mv.

Helseforhold
Opplysninger om helseforhold (bokstav c) gjelder opplysninger om sykdom, skade og lyte men omfatter også helse i mer generell forstand. Tidligere var opplysninger om visse sosiale forhold også definert som sensitive. Det er de ikke lengre, noe som gjør at opplysning om for eksempel mobbing ikke regnes som sensitivt etter denne loven.

Eksempler
Føring av årsaker til elevers fravær fra skolen, ulykkestilfelle med skade på person osv er eksempler på mulig behandling av helseopplysninger i skolen og som er å anse som sensitive personopplysninger.

Seksuelle forhold
Opplysninger om seksuelle forhold (bokstav d) omfatter opplysninger om seksuell legning, seksuelle aktiviteter og vaner mv. Derimot er oppfatninger/meninger om andres seksuelle forhold eller om seksuelle forhold mer generelt neppe oppfattet.

Eksempler
En elevundersøkelse om kjønnssykdommer vil klart gi opplysninger om "seksuelle forhold", derimot neppe opplysninger om folks oppfatninger om seksuelle forhold, for eksempel meninger om ungdoms holdninger til prevensjon. Blir det spurt om respondentenes egne holdninger til prevensjon og kjønnssykdommer vil dette trolig komme inn under det som regnes som "seksuelle forhold" (og som er en sensitiv opplysningstype).

Medlemsskap i fagforeninger
I norsk perspektiv er det kanskje rart at medlemsskap i fagforeninger er definert som sensitiv opplysning. Årsaken er dette er sensitivt i henhold til EUs personverndirektiv, noe Norge må følge pga. EØS-avtalen.

Tilbake