- Denne bestemmelsen gir rett til å behandle sensitive personopplysninger som er åpent tilgjengelig for alle fordi den registrerte selv har ønsket det. "Gjort alminnelig kjent" betyr at opplysningen er tilgjengelig for en uavgrenset gruppe personer, for eksempel ved at den er lagt ut på en åpen Internett-side. Dersom opplysningen fremkommer i et nettsamfunn eller lignende med tilgangsbegrensning, der en for eksempel må godtas som medlem for å få tilgang til opplysningene, er opplysningene ikke "gjort alminnelig kjent", og bestemmelsen kan ikke brukes.
- Det er et vilkår at det der den registrerte selv som har gjort opplysningene kjent. Har en kamerat lagt ut bilder av en annen, gjelder bestemmelsen med andre ord ikke.
- Bestemmelsen krever at opplysningene må ha vært gjort kjent på frivillig måte. Det kan med andre ord ikke være noen form for tvang eller sanksjoner som har gjort at opplysningene ble alminnelig kjent.
Eksempler
Per (15) skriver på Facebook at han stjal fra nærbutikken flere ganger da han var 14 år (noe som er en sensitiv opplysning). Opplysningene står på sider der 50 venner har tilgang. Selv om det er mange som får tilgangen, er ikke opplysningen "gjort alminnelig kjent" av Per, og bestemmelsen i § 9 bokstav c kan ikke brukes som rettslig grunnlag.I en blogg som er åpen for alle på nettet, skriver Lise (17) inngående om sitt syn på religion og politikk. Ingen tvinger eller frister henne til å skrive om dette. I så fall kan alle bruke disse opplysningene om Lise videre, uten samtykke fra henne, lovhjemmel eller "nødvendig grunn".
