- For å kunne bruke fødselsnummer (dvs 11 siffer) må det både foreligge et saklig behov og være nødvendig å bruke fødselsnummeret for å oppnå sikker identifisering. "Identifisering" betyr i denne sammenheng primært å bruke fødselsnummeret som et navn for et bestemt individ, men dekker også det å avdekke hvem en person er, for eksempel ved å finne frem til navn adresse mv ved å bruke fødselsnummer. Det er også antatt at bestemmelsen dekker autentisering ved hjelp av fødselsnummer, dvs å bruke fødsels-nummeret for å bekrefte at en person er den han eller hun utgir seg for å være. Bruk av fødselsnummer for autentiseringsformål vil imidlertid nesten alltid være ulovlig fordi det ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. Fødselsnummer er ikke underlagt taushetsplikt og uvedkommende kan derfor ganske lett få tilgang til det. Derfor kan fødselsnummer aldri brukes som "bevis" på at en person som kan et fødselsnummer er den personen nummeret tilhører. Personopplysninger må derfor aldri utleveres bare på grunnlag av kunnskap om fødselsnummer.
- Saklig grunn for sikker identifisering vil ofte finnes, og dette er derfor sjelden noe hindring for å bruke fødselsnummer. Derimot er kravet om at bruk av fødselsnummer mv skal være nødvendig for å oppnå sikker identifisering et betydelig hinder som gjør at bruk av slike numre ofte vil være ulovlig. For eksempel vil identifiseringen bli sikker nok ved å kombinere navn, adresse og fødselsdato. Dersom det i lov eller i forskrift er fastsatt at fødselsnummer skal brukes, kan dette selvsagt skjer, uavhengig av personopplysnings¬loven § 12. I dag brukes imidlertid fødselsnummer trolig i lagt større grad enn det som følger av lovgivningen.
- Bestemmelsen er også antatt å gjelde biometri, dvs det å fastslå en persons identitet ved å bruke unike karakteristika ved vedkommendes kropp eller oppførsel (fingeravtrykk, irismønster, underskrift mv).
- Det vil lett kunne oppfattes som er personvernproblem dersom det er fare for forveksling av personer, for eksempel av personer med identiske navn (Jan Johansen). Derfor har Datatilsynet fått hjemmel til å pålegge bruk av fødselsnummer (og eventuelt biometri) for å oppnå tilstrekkelig kvalitet (entydighet). Heller ikke Datatilsynet kan imidlertid (trolig) bruke fødselsnummer og biometri uten saklig behov og i tilfelle der teknikken er nødvendig, jf annet kulepunkt (ovenfor):
Eksempler Fødselsnummer kan normalt ikke brukes på en klasseliste fordi det er mer enn klart nok hvem som er hvem av elevene. Dersom opplysningene om elevene imidlertid skal sammenstilles med andre opplysninger om samme elev fra andre registre mv, kan det likevel hevdes å være nødvendig med fødselsnummer som sikker identifikator. En skole ønsker for eksempel å bruke biometri som del av oppmøtekontrollen overfor elevene. Dette vil neppe bli ansett som "nødvendig for å oppnå sikker identifisering" og vil trolig ikke bli tillatt så lenge det er andre tilstrekkelig sikre metoder (lærere gjenkjenner elever). Det er ikke avgjørende at skolen sparer penger på å automatisere oppmøtekontrollen. En meget stor skole uten fast organisering i klasser kan imidlertid tenkes å gi et annet resultat.
