- Bestemmelsen angir svarfrister for henvendelser fra registrerte personer og andre som har rettigheter etter loven. De paragrafer det vises til gjelder rett til innsyn, begrunnelse, manuell behandling, reservasjon for direkte markedsføring og krav om retting, sletting mv.
- Hovedregelen innebærer at svar skal gis så snart som mulig. En rekke forhold kan gjøre at svar ikke kan gis umiddelbart: Personen som kan saksområdet må være til stede og ha tid, det kan ta tid å innhente nødvendige opplysninger, henvendelsen må kanskje diskuteres osv. Så lenge det ikke skjer unødvendige forsinkelser er dette i samsvar med bestemmelsen.
- 30 dager er satt som grense for hvor lang tid det kan gå uten at det gis svar over hodet. I så fall skal det gis foreløpig svar og i svaret skal det stå hva som er årsaken til forsinkelsen og når endelig svar kan gis: Den eneste personen som kan gi svar er for eksempel syk eller opplysningene det spørres etter foreligger kun i et gammelt format som det vil ta noe tid å lese (krever spesiell ekspertise og/eller anskaffelse av program).
