- Unntaket gjelder innsynsretten for registrerte personer, og begrenser ikke innsynet etter første ledd.
- Unntaket gjelder når formålet for behandlingen av personopplysninger etter § 11 bokstavene b og c bare gjelder historie, statistikk eller vitenskap (forskning). En historiker som har fått i oppdrag å skrive skolens historie i anledning 100 års jubileet, kan for eksempel samle inn materiale fra skolen om nåværende og tidligere elever uten at disse elevene får innsyn i de opplysningene historikeren har samlet inn. Forutsetningen for unntaket er at opplysningene bare brukes for historiske formål. Opplysningene skolen gir historikeren vil imidlertid også finnes på skolen, og der kan innsyn kreves etter de vanlige reglene. Poenget er at innsynsretten ikke gjelder overfor historikeren direkte, som jo også kan ha opplysninger fra flere andre kilder.
- Unntak gjelder også når formålet er utarbeidelse av statistikk, dvs. når det samles inn opplysninger om en rekke personer og disse opplysningene telles og brukes for å vise generelle utviklingstrekk mv. Forutsetningen for unntaket er at opplysningene bare brukes for statistiske formål.
- Unntak gjelder også for vitenskapelige formål, dvs formål som gjelder forskning i streng forstand, forstått som arbeider som skjer i henhold til vitenskapelig metode. Eksempler kan være master- og doktorgradsarbeider innen samfunnsvitenskap, medisin eller lignende, der forskeren samler inn data om elever, lærere mv (undersøker arbeidsmiljøet for elever i norsk skole ved å gjennomføre helseundersøkelser). Forutsetningen for unntaket er at opplysningene bare brukes for det vitenskapelige formålet. Aktuell forskning skal normalt være godkjent av Personvernombudet for forskning, og medisinsk- og helsefaglig forskning vil bli regulert av helseforskningsloven (ennå ikke i kraft).
Det hender at opplysningene får direkte betydning for personer opplysningene gjelder selv om formålet bare er historisk, statistikk eller vitenskapelig. I slike sjeldne tilfelle gjelder ikke unntaket, og den registrerte har innsynsrett likevel. Skolehistorikeren finner for eksempel ut at alle personer på skolen i 1928 var av samisk slekt. Dersom det er personer som er etterkommere av disse elevene, og som ikke er klar over denne etniske bakgrunnen fordi foreldre/besteforeldre hadde fornektet sin samiske identitet, kan de kreve innsyn i historikerens materiale.
