Bestemmelsen pålegger den behandlingsansvarlige å gi informasjon til registrerte personer uten at den registrerte har spurt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 20. De to bestemmelsene dekker to forskjellige situasjoner, men begge gjelder plikt til å gi slik informasjon som er nevnt i § 19 bokstavene a - e.
§ 19 gjelder situasjoner der opplysninger blir samlet inn direkte fra den registrerte selv. Dette kan for eksempel skje ved hjelp av papir- eller nettskjema, fotografering, lydopptak mv, jf § 3 som angir forutsetningene for at loven skal gjelder. Det regnes som "direkte" innsamling selv om innsamlingen skjer via en nettrutine der den behandlingsansvarlige ikke selv deltar.
Både § 19 og § 20 skal sørge for at personer som det samles inn opplysninger om skal bli informert om dette. En viktig virkning av informasjonen er at den kan gi grunnlag for å hevde at opplysninger er uriktige, ufullstendige eller lignende, se reglene om retting og sletting mv i § 27.
Plikten til å informere gjelder ikke dersom den behandlingsansvarlige med rimelig sikkerhet vet at den registrerte allerede kjenner informasjonen. Skolen kan for eksempel sende ut et informasjonsskriv til foresatte der de informerer om planer for innsamling av elevopplysninger idrettslag (vi forutsetter at de har lov til det, jf § 8 mv). Selve innsamlingen av slike opplysninger kan i tilfellet skje ved en senere anledning uten at skolen trenger å gjenta informasjonen.
Det skal gis informasjon om forhold som nevnt i bokstavene a - e. Innholdet i bokstavene a - c er de samme som det er innsynsrett i, se forklaringer til § 18 første ledd.
Bokstav d bestemmer at det skal opplyses om det er frivillig å gi fra seg opplysninger eller ikke. Dersom det rettslige grunnlaget er samtykke, må det være frivillig, jf. § 2 nr 7. Dersom behandlingen er basert på lov eller en nødvendig grunn (se § 8 og § 9), er det ikke krav om frivillighet.
Bokstav e sier at det skal gis annen informasjon som kan fremme bruken av den registrertes rettigheter. Aktuelle bestemmelser om rettigheter finnes særlig i kapitlene III og IV. Dersom det rettslige grunnlaget er samtykke, vil det ofte være aktuelt å informere om retten til å trekke samtykke tilbake (som ikke fremgår direkte av loven), se forklaringer til § 2 nr 7.
Den som får informasjon kan aldri avkreves noen form for betaling, jf § 17.
