§ 11 stiller opp noen "grunnkrav" for behandling av personopplysninger som kommer inn under loven. Dersom bestemmelsene om fjernsynsovervåking kommer til anvendelse (jf § 37), gjelder grunnkravet i § 38 i tillegg.
- Grunnkravet i § 38 gjelder bare på steder "hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig". Kravet gjelder med andre ord ikke på offentlig sted, men på steder med adgangsbegrensning. Eksempler kan være undervisningsrom, læreværelse, kontorer, pauserom mv - men også områder utendørs, for eksempel i skolegården. Det har neppe betydning at hvem som helst kan komme seg inn på slike områder; poenget er at det normalt og for det meste er en begrenset gruppe personer som oppholder seg på området.
- Innenfor slike områder som er beskrevet i forrige kulepunkt er det bare lovlig å foreta fjernsynsovervåking dersom det foreligger et særskilt behov for overvåkingen. Særskilt behov innebærer at det kreves mer enn at det foreligger saklig behov. Det trengs derfor konkrete og tungtveiende forhold som kan begrunne overvåkingen. Dersom fjernsynsovervåkingen for eksempel skal avverge en betydelig fare kan det være at kravet til særskilt behov er tilfredsstilt. For å etablere fjernsynsovervåking i en skolegård, vil det derfor neppe være nok med en alminnelig risiko for tagging, brannstifting mv; det må trolig kunne påvises en særlig risiko. Vurderingen er imidlertid konkret og beror på skjønn.
- Det er i utgangspunktet den som ønsker å sette i gang fjernsynsovervåking der en begrenset krets av personer jevnlig ferdes som må ta stilling til om det foreligger et slikt "særskilt behov" at overvåkingen blir lovlig. Datatilsynet kan imidlertid overprøve denne vurderingen, for eksempel på bakgrunn av klage fra elever, foresatte eller andre, jf § 46 siste ledd.
