Utvidet spørsmål
I spørreundersøkelser blant elever framkommer det ikke sjelden sterke personkarakteristikker av lærere (”udugelig”, ”bør sparkes” mv). Hvordan bør slike svar håndteres når resultatene fra undersøkelsen skal gjøres tilgjengelig?Svar
Det beste er at slike undersøkelser utformes med klare svaralternativer og ikke inviterer til oppfatninger om lærere mv (med mindre det er hensikten med undersøkelsen, jf nedenfor i femte avsnitt). Vi er imidlertid selvsagt innforstått med at det ofte er nødvendig å gi anledning til svar i fritekstfelt. Problemet representerer en klassisk konflikt mellom personvern og ytringsfrihet. Personopplysningsloven gjør omfattende unntak for behandling av personopplysninger som (bl.a.) utelukkende har opinionsdannende formål, se § 7. Så lenge skolen gjennomfører slike undersøkelser, kommer dette unntaket likevel neppe til anvendelse, fordi også andre formål normalt vil begrunne innsamling av opplysningene (ønsket om å forbedreundervisningen mv). Personopplysningsloven må således antas å gjelde fullt ut, og gjelder uansett om undersøkelsen skjer på papir eller elektronisk, se § 3.
Uansett må det foreligge et rettslig grunnlag for å samle inn opplysningene. Det er neppe aktuelt med rettslig grunnlag i form av lovhjemmel, og bare helt unntaksvis aktuelt å vise til ”nødvendig grunn” som rettslig grunnlag. Vi legger derfor til grunn at innsamling av personopplysningene normalt vil kreve samtykke.
Vi anbefaler at undersøkelsesopplegget sikrer at respondentene blir anonyme. Når spørreskjemaet kan spores tilbake til respondenten, vil svaret både kunne inneholde opplysninger om respondenten (elevens oppfatninger om undervisningen mv), og om lærere ved skolen som elevene uttrykker oppfatninger om.
Kan respondentene identifiseres (direkte eller indirekte), må respondenten gi sitt samtykke. Dersom skolen tar sikte på å innhente elevenes vurdering av lærere, er også lærernes samtykke nødvendig. Er ønsket å publisere resultatene, må samtykke også omfatte slik publisering. Opplysninger som fremkommer kan lett gjelde ”noens personlige forhold”, dvs. opplysninger som det er taushetsplikt for etter fvl § 13. Dersom publisering også skal omfatte slike opplysninger, må samtykket tydelig også omfatte unntak fra taushetsplikt, jf fvl § 13a nr 1.
Selv om spørreundersøkelsen ikke klart gjelder oppfatninger om personer, vil det lett komme inn enkelte opplysninger om lærere i fritekstfelt og lignende. Slike enkeltstående opplysninger vil være uten rettslig grunnlag (jf ovenfor), og skal derfor slettes (jf pol § 27).
Svaret innebærer at det er full anledning for lærere (og andre) å samtykke til at skolen samler inn opplysninger om dem ved hjelp av spørreundersøkelser. Opplysninger om andre enn de som har samtykket skal slettes. Dersom slike undersøkelser skal kunne brukes i skolen uavhengig av lærernes samtykke, innebærer personopplysningsloven at lovgiver må vedta en egen hjemmel for dette i opplæringslova eller lignende.
Dersom elever gjennomfører spørreundersøkelser for å reise en opinion og diskutere forhold ved skolen, kan det lett oppstå en situasjon der mesteparten av personopplysningsloven ikke gjelder, se § 7 og annet avsnitt i dette svaret. I så fall gjelder ikke kravet til rettslig grunnlag og samtykke, og det vil primært være straffelovens bestemmelser som setter grenser for behandlingen av personopplysninger, se for eksempel strl § 246 flg. om ærekrenkelser.
