Utvidet spørsmål

Svar

Fødselsnummer er en personopplysning fordi det kan knyttes til en bestemt fysisk person. Dersom slike numre står oppført i en liste, er listen å regne som et personregister som kommer inn under bestemmelsene personopplysningsloven. Alle lovens regler kommer med andre ord til anvendelse. Dette betyr bl.a. at det må foreligge et rettslig grunnlag for å samle inn fødselsnumre. Uten slikt grunnlag, vil en slik liste være ulovlig. I pol § 12 er det dessuten særlige regler om bruk av fødselsnumre. Her framgår det at slike numre bare kan anvendes dersom det i) er saklig grunn for sikker identifisering, og ii) bruk av fødselsnummer er nødvendig for slik sikker identifisering.

Fødselsdato og personnummer (fødselsnummer) regnes normalt ikke som ”noens personlige forhold”, og omfattes derfor ikke av taushetsplikt, se fvl § 13 annet ledd. Etter pol § 13 om informasjonssikkerhet skal de likevel sikres på tilfredsstillende måte. Loven angir ikke særlige krav til sikkerhet, men innebærer at en må gjøre en konkret vurdering av hvilken risiko som kan være forbundet med at opplysningen spres. Dersom fødselsnummer for eksempel brukes ved pålogging til systemer som gir tilgang til personopplysninger (jf tidligere svar), er dette et argument for et høyt sikkerhetsnivå. Slike lister skal uansett ikke ”ligge og slenge”.

Relevante lovtekster

• § 2. Definisjoner
• § 12. Bruk av fødselsnummer m.v.
• § 13. Informasjonssikkerhet