Utvidet spørsmål

Svar

Svaret på spørsmålet avhenger prinsipielt sett av konkrete vurderinger i hvert tilfelle. Her skal vi likevel prøve å gi noen generelle retningslinjer. Merk at flere nyanser blir borte i den følgende forenklede framstillingen.

”Noens personlige forhold” er betegnelse på en gruppe ”personopplysninger” (se personopplysningsloven § 2 nr 1), men omfatter også noe mer fordi også opplysninger om døde mennesker er omfattet. Som et utgangspunkt gir det god veiledning å lese vår lovkommentar til begrepet personopplysning.

Ikke alle personopplysninger kommer inn under gruppen ”personlige forhold”. Begrepet er betegnelse på en gruppe opplysninger som det med god grunn er vanlig å ønske å holde for seg selv, og som det er taushetsplikt for etter forvaltningsloven § 13. Opplysningstyper som i personopplysningsloven er definert som sensitive, kommer i utgangspunktet inn under denne gruppen.

En del personopplysninger som ikke er sensitive etter personopplysningsloven regnes likevel som ” personlige forhold”. I praksis er det denne mellomgruppen som byr på mest tvil, og som vi i det følgende vil kommentere nærmere.

Fra personopplysninger i nevnte mellomgruppe kan vi for det første normalt unnta opplysninger som forvaltningsloven selv angir i § 13 annet ledd: Det betyr at opplysninger om personers ”fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, i utgangspunktet ikke faller inn under det som regnes til personlige forhold.

Det er ikke alltid det gjelder unntak for de nevnte opplysningstypene. Dersom slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige, hører opplysningene likevel inn under personlige forhold. Er bopelen et kommunalt kollektiv for vanskeligstilt ungdom, kan adressen for eksempel bli betraktet som personlig forhold fordi det røper alvorlige sosiale problemer.

For fødselsdato og personnummer (til sammen; fødselsnummer) gjelder egne bestemmelser i personopplysningsloven § 12. Bestemmelsen legger restriksjoner på bruk av fødselsnummer. Normalt anses disse opplysningene likevel ikke å gjelde personlige forhold, og er derfor ikke underlagt taushetsplikt.

Når det er tvil om opplysninger kommer inn under det som må regnes som personlige forhold, kan noen enkle retningslinjer gi god veiledning:

1. Er opplysningene gitt til noen i fortrolighet og ikke er alminnelig kjent, taler det å se på forholdet som personlig.
2. Kan opplysningene skade eller gi alvorlige belastninger for personen det gjelder, eller for denne personens private relasjoner (særlig innen familien), trekker også dette i retning av å regne opplysningen som ”personlig”.
3. For det tredje kan det være grunn til å legge vekt på om det vil skade tilliten til (her) skolen dersom opplysningen ikke blir behandlet som personlig forhold (og derfor underlagt taushetsplikt).

Dersom personen som opplysninga gjelder selv har gjort opplysningen offentlig kjent, kan den ikke lenger regnes som personlig. Har en mindreårig person fortalt om slike forhold, er det likevel grunn til fremdeles å regne opplysningen som personlig når det er grunn til å tro at barnet ikke forstår følgene av at opplysningene blir allment kjent. At noen har fortalt ”halve historien” vil dessuten ikke gi andre rett til å fortelle hele. At en elev åpent innrømmer ett tilfelle av nasking, gir for eksempel ikke læreren rett til å fortelle hva annet hun har fått vite om elevens lovbrudd.

Relevante lovtekster

• § 2. Definisjoner
• § 12. Bruk av fødselsnummer m.v.